Glykemisk indeks???

Blodsukker og Glykemisk indeks (GI)

Blodsukkeret vårt er et mål på hvor mye glukose som befinner seg i blodet, altså konsentrasjonen av glukosemolekyler i blodet. Blodsukkeret varierer alt ettersom hva vi spiser. Kroppen prøver så godt den kan å justere konsentrasjonen slik at den ligger innenfor visse grenser. Kroppen bruker glukosemolekylene til drivstoff for hjernen og for muskler. For at musklene skal ta opp glukosen og få det inn i cellene trengs insulin. Når vi spiser karbohydrat-rik mat spaltes karbohydratene til glukose og fruktose, tas opp i tarmen og fraktes til leveren og videre utover i kroppen med blodet. Blodet med glukose når bestemte celler i bukspyttkjertelen som begynner å produsere insulin. Hvor mye insulin som produseres avhenger av konsentrasjonen av glukose i blodet.

Insulin er et veksthormon, det betyr at det bidrar til vekst. Det bidrar bl.a. til lagring av fett.

Når vi spiser et måltid med karbohydrater vil spaltingen av disse karbohydratene gå i ulikt tempo. Dette kan måles. Det er jo akkurat dette diabetikere må følge med på. De må følge med på blodsukkeret sitt for å vite hvor mye insulin de må tilføre kroppen for at blodukkseret skal tas opp i cellene og konsentrasjonen i blodet gå ned. For de som ikke har diabetes gjør kroppen dette automatisk uten at vi merker det. Hvordan en matvare påvirker konsentrasjonen av glukose i blodet er det gjort mye forskning på. Noen matvarer fordøyes raskt i tarmen og gir en rask og høy konsentrasjon av glukose i blodet. Noen matvarer fordøyes sakte og gir en langsom og jevn konsentrasjon av glukose i blodet. Når man spiser en matvare som fordøyes saktere som den sistnevnte typen skiller kroppen ut mindre insulin enn den ville gjort for en matvare som ga en rask og høy blodsukkerstigning.

Når man spiser matvarer som øker blodsukkeret mye og gir en stor utskillelse av insulin kan faktisk blodsukkeret falle under normalt nivå fordi den store mengden insulin fjernet litt for mye glukose fra blodet. Hva skjer da? Jo, du får lavt blodsukker og kan føle deg trett, sulten og få hodepine.

Det er disse karbohydratene man kaller raske karbohydrater, mens de som gir langsommere og mer jevn blodsukkerstigning kalles langsomme karbohydrater.

Når man spiser matvarer som fordøyes på en annen måte slik at blodglukosen ikke stiger så mye vil det også skilles ut mindre insulin.

Karbohydrater kan dermed deles inn i raske og langsomme karbohydrater. Hvordan en matvare påvirker blodsukkeret hos mennesker er studert og man har laget lister og forsøkt å sette ulike matvarer i kategorier avhengig av hvor fort blodsukkeret øker etter inntak. Det er her begrepet glykemisk indeks kommer inn.

Sett at en person er fastende og spiser 50 gram glukose. Så måler man blodukkeret og følger med på hvordan det utvikler seg. Glukoses glykemiske indeks er satt som en referanseverdi. Man bruker også hvitt brød som referanse for noen tabeller. Derfor kan man se litt ulike verdier.

Så spiser den samme personen (også denne gang fastende) en annen matvare i en mengde som også inneholder 50 gram karbohydrat. Det vil da ikke si at personen spiser 50 gram av matvaren, men en mengde som tilsvarer 50 gram karbohydrat. Hvor mye det er varierer fra matvare til matvare. Skal man teste riskaker må forsøkspersonen spise 64,1 gram riskaker for at totalmengden karbohydrat er 50 gram (78 g karb/100 gr matvare x 0,641). Tester man kikerter må testpersonen spise 119 gram tørkede erter som kokes opp for å få 50 gram karbohydrat.

Blodsukkerstigningen
sammenlignes da med blodsukkerstigningen etter inntak av glukose. Matvaren får en verdi som forteller hvor raskt eller sakte den øker blodglukosen.

Slik får man lister og oversikt over hvordan karbohydratholdige matvarer påvirker blodsukkeret.

Matvarer får en verdi på en skala som heter glykemisk indeks.

Man deler grovt sett matvarer inn i tre grupper igjen; de som har lav glykemisk indeks; de som har middels glykemisk indeks; og de med høy glykemisk indeks. Det er ikke så viktig å huske de bestemte verdiene, men å spise, matvarer som tilhører den lave- og den middels glykemiske indeksen.

Her er en liste over GI for en del matvarer.

Her kan du også se en liste og enda en beskrivelse av GI

Publisert under Ernæringstips

Comments are closed.

Om bloggen



Hei! Jeg heter Tina Helen Hamelten og er utdannet klinisk ernæringsfysiolog. Dette er en blogg om ernæring. Jeg er opptatt av sammenhengen mellom kosthold og helse og skal dele kunnskap, erfaring og tanker rundt temaet ernæring med dere + litt om trening/sport selvfølgelig.

Blogger

Her kommer det en liste over blogger jeg liker!